Prokrastinering, disiplin og entusiasme

For å bli god må du øve, det er noe alle vet. Og øving krever disiplin. Men hva gjør du når disiplinen blir selvpining og trigger følelser av motstand og stress? Hva gjør du når du vet du bør øve, men alt annet virker mer attraktivt? Når du prokrastinerer og ender med å tenke at du er lat og ubrukelig?

Prokrastinering er ikke et tegn på at du er lat eller udugelig. Prokrastinering er et tegn på frykt. Frykt for hva som vil skje dersom du mislykkes, men også frykt for hva som vil skje dersom du faktisk lykkes med det du har satt deg fore. Frykt for å ikke bli anerkjent, frykt for å ikke være god nok – på tross av arbeidet du har lagt ned.

"Ikke kall manglende evne til å starte latskap. Kall det frykt."

– Julia Cameron, The Artist's Way.

Så hvordan møter du frykten? Biter tenna sammen og går på med innbitt blikk? Kjenner du, som Peer Gynt, suget etter å gå utenom når Bøygen melder seg? Jeg kjenner i alle fall både på Bøygen og den indre motstanden mot kadaverdisiplin ganske ofte.

Her er et forslag til hvordan du kan møte frykten og motstanden: Behandle deg selv pent. Julia Cameron skriver i The Artist's Way at den eneste måten å kurere frykt er kjærlighet. Det høres tullete ut for en fornuftig nordboer, men det kan jo være sant? Det hjelper i alle fall bedre enn å kjefte.

Vær nysgjerrig. I stedet for å gå i frysmodus og snakke negativt til deg selv kan du stille deg selv spørsmål, som "hva er jeg redd for?", "hvorfor er jeg redd for å starte dette?" og "hva er den neste, lille tingen jeg kan gjøre for at dette skal bli mindre skummelt?".

Den britiske komikeren Miranda Hart har beskrevet en strategi for å stoppe frykt og negative tankemønstre i boka I Haven't Been Entirely Honest with You. Når hun oppdager at hun tenker tanker hun ikke ønsker å ha, synger hun "Stop! In The Name of Love" av The Supremes.

Miranda Hart skriver at musikk er en fantastisk god måte å distrahere hjernen på, og ved å fysisk stoppe opp og synge ordet "Stop!", stopper de automatiske, negative tankene. Ordene "In the name of love" minner henne på å smile, holde armene rundt seg og dermed sende signaler til kroppen om at hun er trygg. "Before you break my heart" minner henne på at negative, skammende og kritiske tanker fysisk kan skade kroppen, og "Think it over" forteller henne at det finnes sunnere og bedre tankemønstre som hjelper.

Her er et forslag til: I stedet for disiplin, gå for entusiasme. Entusiasmen henter energien fra lek og glede. Legg inn elementer av lek i det du gjør. Spill musikk du liker. Gjør øvingsrommet koselig. Sørg for å stoppe deg selv med en gang den indre stemmen sier noe om burde, skulle, og liknende. Se heller for deg Miranda Hart synge "Stop! In The Name of Love", smil og gjør øvingen til en positiv opplevelse.

Dette innlegget er inspirert av kapittel 9, "Recovering a Sense of Compassion", i boka The Artist's Way av Julia Cameron, og kapittel 4, "Thoughts" i boka I Haven't Been Entirely Honest with You av Miranda Hart. Begge bøkene anbefales på det varmeste!